Åpent brev til forsvarsministeren

Fru forsvarsminister

Jag är förbannat trött på all er propaganda,

om truppens goda anda; den får mig att se rött

Det får mig att se blod, att höra hur ni skryter,

när blod och tarmar flyter, om era pojkars mod

Jeg skriver dette brev for å minne Dem på Deres egen menneskelighet i en verden der en sådan ikke er verdt stort. En sjel er jo tross alt ikke verdt mer enn en stilling eller fremtiden til den rød-grønne regjering. Allikevel finner jeg at det er på sin plass å minne Dem om at det kun er enkeltindividet som kan stå til ansvar for sine egne handlinger – ingen kontrakt kan frarøve individets ansvarlighet, og dermed dets frihet.

Frihet og ansvarlighet er to av de mest grunnleggende menneskelige egenskaper, og følgelig er fornektelsen av disse også fornektelsen av Selvet. Sett i et slikt eksistensialistisk perspektiv, finner man at uttrykket “selge sin sjel” gir mening utenfor en åndelig kontekst: Å selge sin egen sjel er å forsøke å unndra seg skyld, gjennom rasjonalisering eller bortsnakkelse, der man retter ansvaret mot andre personer eller instanser.

Fru forsvarsminister har solgt sin sjel idet De nekter å innse det store personlige ansvar De har for norske soldater, sivile og Taliban-soldater i Afghanistan. De har valgt å forsvare soldatenes handlinger – det vil si det massemord disse uvitende slakterne deltar i – og er, både moralsk og etter sivil rett, en medløper til mord.

I motsetning til hva Deres rådgivere kanskje kan ha innbilt Dem, er ingen krig oppfyllelsen av multilaterale forpliktelser; krig er blod, innvoller og materie. Dette blod er også på Deres hender, fru forsvarsminister. Deres forsvar av krigshandlingene har gitt Dem en andel av våre medmenneskers interne organer, og De besudler deres papirer med dette.

Dette blod kan De ikke vaske av Dem ved bortsnakkelser og beklagelser; det vil følge Dem til Deres dødsdag. Intet menneske kan sone Deres synder for dem, fru forsvarsminister, og De skader på Deres menneskelighet som sådanne kan medføre, er fullt ut selvpåskyldte. Dette forblir et faktum også i en tid der kontraktmoralen er så altoverskyggende at den fortrenger vissheten om de moralske forpliktelser vi har ovenfor hverandre i kraft av vår individualitet og frihet.

Deres største fiende er her Dem selv; verdsetter De Deres menneskelighet så lite at den kan ofres for stabiliteten til den rød-grønne regjering? Jeg håper at De er i stand til å innse Deres skyld i de drap som frarøver foreldre deres barn, barn deres foreldre og ungdom deres kamerater. For hver liter blod som utgytes, for hver skalle som skytes inn, for hver meter tarmer som rives av, havner en brøkdel på Deres egne, vaskede, stellede hender. Jeg frykter mest for at De ikke er i stand til å se dette selv.

Deres ærbødige tjener

Jørn Kløvfjell Mjelva